Unngå å bli hacket

Informasjon kan misbrukes – vet du egentlig hvem du deler den med? 

Konsekvensene av å bli hacket kan være store, både for deg og for andre. Uvedkommende kan få tilgang til å endre, slette og stjele informasjon.

Ikon til Unngå å bli hacket – skurkeannsikt i dataskjerm

Unngå å bli hacket

Informasjon kan misbrukes – vet du egentlig hvem du deler den med? 

Konsekvensene av å bli hacket kan være store, både for deg og for andre. Uvedkommende kan få tilgang til å endre, slette og stjele informasjon.

Ikon til Unngå å bli hacket – skurkeannsikt i dataskjerm

Unngå å bli hacket

  • Vær sikker før du  klikke på lenker i vinduer som popper opp i nettleseren, eller kommer på e-post. Hold musepekeren over lenken for å se hvor den faktisk fører deg. 
  • Bruk antivirusprogram og brannmur, og hold dem oppdatert. Du må selv sørge for dette på private maskiner og enheter.
  • Ikke plugg inn ukjente USB-enheter, og unngå å la noen lade sine enheter fra din enhet.
  • Sørg for at din daglige brukerkonto ikke har administratorrettigheter. Da kan skadelig programvare ødelegge mer. 
  • Hvis du merker at enheten din oppfører seg annerledes, kan det være tegn på at den er infisert. Kontakt brukerstøtte for hjelp.
Bruk gode passord

Passord er som personlige nøkler. Sørg for å ha gode passord til de ulike tjenestene, og pass på at de ikke kommer på avveier. 

  • Passord skal aldri deles med noen, heller ikke med IT-support. Seriøse aktører ber deg aldri om å oppgi passord. Passord skal heller ikke sendes via e-post, chat eller lignende.
  • Bruk forskjellige passord på forskjellige tjenester. Unngå å logge inn i en tjeneste gjennom en annen, som for eksempel at du går inn i Spotify gjennom din Facebook-konto. 
  • Bruk gjerne en setning som passord, med bruk av mønstre. Et langt passord er sikrerer enn et kort passord.
  • Det er vanskelig å huske alle passordene. Oppbevar passordene på et sikkert sted eller bruk en egen tjeneste for dette (passord-håndteringsprogram).
  • Bruk to-faktor-autentisering der det er mulig.
  • Ikke la nettleseren huske passord for nettsteder og tjenester hvor du har verdifull informasjon. 
  • Ikke skriv inn passord i alle innloggingsfelt som måtte dukke opp uventet. Noen av disse er svindel.

Les mer om passord på nettvett.no

Hold PC-en og programmene oppdatert

Svakheter i gamle programmer kan lett utnyttes.

  • Skru på automatisk oppdatering av alle programmer. Spesielt viktig er selve Windows eller MacOS og nettlesere.
  • Avinstaller gamle versjoner og programmer du ikke bruker.
  • Antivirus og brannmur er også viktig å ha installert og oppdatert.
  • Vær forsiktig når du blir bedt om å klikke OK for å bli administrator.
Ikke bli lurt av e-post

E-post er den vanligste måten å bli hacket på. Vedlegg kan inneholde virus og skadelig programvare. Avsenderadressen kan være lett å forfalske, og vanskelig å avsløre.

  • Vær skeptisk til e-post med lenker eller vedlegg. Sjekk hvor lenker i e-post faktisk fører deg – hold musepekeren over lenken.
  • Vurder avsender og nettsider nøye før du oppgir informasjon. Oppgi aldri personlig informasjon eller informasjon om din økonomi via e-post eller på usikre nettsider.
  • Ikke send personlig eller fortrolig informasjon ukryptert over e-post.
  • Dobbeltsjekk mottakeradressen når du sender e-post.
  • Får du en underlig e-post fra en venn eller kollega, ta gjerne en telefon for å sjekke.

Les mer om e-postvett og phishing på nettvett.no

Virus og skadelige programmer

Skadelige programmer som virus, ormer eller trojanere er skjult innhold i tilsynelatende vanlige filer eller nettsider. Disse kan komme inn på din enhet sammen med annen informasjon, og de kan gjøre hva som helst når de er installert. De kan for eksempel ta fullstendig kontroll over maskinen din og fjernstyre den. De kan også stjele alle passordene dine.

Et eksempel er løsepengevirus. Løsepengevirus krypterer innholdet på datamaskinen slik at det blir utilgjengelig. Viruset spres via lenker eller vedlegg i e-post.

  • Ta sikkerhetskopi jevnlig.
  • Ikke betal løsepenger. Løsepengevirus kan spre seg til eksterne disker og andre enheter som er tilkoblet datamaskinen.
  • Ikke la minnepinner og eksterne disker være koblet til maskinen til enhver tid.
  • Logg deg ut av skytjenester og programmer som krever innlogging, når du er ferdig med å bruke dem.  
Sosial manipulering

Sosial manipulering lurer folk og utnytter sosiale svakheter for å få tak i eller påvirke informasjon. Forretningshemmeligheter, personopplysninger og informasjon om IT-systemer kan være verdifulle for andre og misbrukes til svindel eller kriminelle handlinger. Sosial manipulering spiller som oftest på fristelser, frykt og tillit når de prøver å svindle deg.

Les e-posten nøye, og se etter unormale adresser og rare felt. Inneholder e-posten mye snakk om tillit, trusler eller fristelser så er dette kjente tegn på svindelforsøk. For å skremme deg, hender det at disse e-postene inneholder et passord fra en tidligere lekkasje av passord. Passordet er fra en nett-tjeneste du bruker eller har brukt. Hvis passordet fortsatt er i bruk - skift det umiddelbart. Ikke betal svindlerne. E-posten kan ellers trygt ignoreres.

Noen eksempler:

  • En venn ringer fra ferie og må plutselig låne penger av deg.
  • Noen ringer og vil plutselig hjelpe deg med noe galt på PC-en din.
  • «Pornosvindel» er eposter som prøver å lure deg til å betale penger. Hvis du ikke betaler, truer svindlerne med å publisere film eller bilder av deg som ser på porno på nettet. Dette er falske trusler, og du må ikke betale. Avsenderen sitter ikke på slik informasjon om deg.
  • «Direktørsvindel» er å lure en økonomimedarbeider til å betale en faktura eller overføre penger. Svindelen utføres ved hjelp av e-post eller SMS fra personer som utgir seg for å være i ledelsen i bedriften. De kan bli bedt om å overføre penger uten videre dialog, ofte haster det veldig. Kontroller betalingsinformasjon og/eller faktura mot tidligere transaksjoner. Hvis du som økonomimedarbeider mottar e-post fra sjefen om å overføre penger, kontakt sjefen for å sjekke ut at ordren om å betale er riktig.

Les mer om sosial manipulering, «direktørsvindel» og «pornosvindel».

ID-tyveri

ID-tyveri er ulike typer kriminalitet hvor noen stjeler din identitet, for eksempel til kortsvindel og bestilling av varer i ditt navn. Det kan også være at uvedkommende tar over og misbruker dine kontoer og profiler på sosiale medier. Opplysninger som utnyttes kan være navn, bilder, adresse, fødselsnummer, kredittkort- og kontonummer.

Hvis ID-tyveriet blir oppdaget tidlig har du større mulighet for å begrense skaden. Kontakt derfor snarest Politiet. Vær oppmerksom på signaler som kan tyde på at du er utsatt for ID-tyveri. Les mer om ID-tyveri på nettvett.no.

 

Lær mer

Lær mer