Unngå å bli hacket

Informasjon kan misbrukes – vet du egentlig hvem du deler den med? 

Konsekvensene av å bli hacket kan være store, både for deg og for andre. Uvedkommende kan få tilgang til å endre, slette og stjele informasjon.

Ikon til Unngå å bli hacket – skurkeannsikt i dataskjerm

Unngå å bli hacket

Informasjon kan misbrukes – vet du egentlig hvem du deler den med? 

Konsekvensene av å bli hacket kan være store, både for deg og for andre. Uvedkommende kan få tilgang til å endre, slette og stjele informasjon.

Ikon til Unngå å bli hacket – skurkeannsikt i dataskjerm

Unngå å bli hacket

  • Vær varsom med å klikke på lenker i vinduer som popper opp i nettleseren.
  • Bruk antivirusprogram og brannmur, og hold dem oppdatert. Du må selv sørge for dette på private maskiner og enheter.
  • Ikke plugg inn ukjente USB-enheter, eller la noen lade sine enheter fra din enhet.
  • Ondsinnede programmer kan gjøre større skade hvis din daglige brukerkonto har administratorrettigheter.
  • Hvis du merker at enheten din oppfører seg annerledes, kan det være tegn på at den er infisert. Kontakt brukerstøtte for hjelp.
  • En venn er på ferie og må plutselig låne penger av deg.
  • Noen ringer og vil plutselig hjelpe deg med noe galt på PC-en din.
Bruk gode passord

Gode passord er en enkel måte å bli sikrere på. Under finner du gode passordtips:

  • Passord skal aldri deles med noen, heller ikke med IT-support. Seriøse aktører ber deg aldri om å oppgi passord. Passord skal heller ikke sendes via e-post, chat eller lignende.
  • Bruk forskjellige passord på forskjellige tjenester. Dette er viktig - passord kommer jevnlig på avveie.
  • Bruk gjerne en setning som passord - et langt passord er sikrerer enn et kort passord.
  • Lag gjerne mønstre, men vær kreativ. «Lisa gikk til facebook» er litt for lett å gjennomskue.
  • Det er umulig å huske alle passordene. Oppbevar passordene på et sikkert sted eller bruk en egen tjeneste for dette (passord-håndteringsprogram).
  • Bruk to-faktor-autentisering der det er mulig.
  • Vær forsiktig med å logge deg inn i en ny tjeneste gjennom en annen, for eksempel ved å bruke Facebook-kontoen din for også å logge inn på Spotify.
  • Ikke la nettleseren huske passord for nettsteder.
  • Ikke skriv inn passord i alle innloggingsfelt som måtte dukke opp uventet. Noen av disse er svindel.

Les mer om passord på nettvett.no

Hold PC-en og programmene oppdatert

Svakheter i gamle programmer kan lett utnyttes.

  • Skru på automatisk oppdatering av alle programmer. Spesielt viktig er selve Windows eller MacOS og nettlesere.
  • Avinstaller gamle versjoner og programmer du ikke bruker.
  • Antivirus og brannmur er også viktig å ha installert og oppdatert.
  • Vær forsiktig når du blir bedt om å klikke OK for å bli administrator.
Ikke bli lurt av e-post

E-post er den vanligste måten å hacke folk på. Avsenderadressen er lett å forfalske, og det kan være svært vanskelig å avsløre.

  • Vær skeptisk til e-post med lenker eller vedlegg.
  • Sjekk hvor lenker i e-post faktisk peker – hold musepekeren over lenken.
  • Vedlegg kan inneholde virus og ondsinnede programmer.
  • Vurder avsender og nettsider nøye før du oppgir informasjon. Oppgi aldri personlig informasjon eller informasjon om din økonomi via e-post eller på usikre nettsider.
  • Ikke send personlig eller fortrolig informasjon ukryptert over e-post.
  • Dobbeltsjekk mottakeradressen når du sender e-post.
  • Får du en underlig e-post fra en venn eller kollega, ta gjerne en telefon for å sjekke.

Les mer om e-postvett og phishing på nettvett.no

Virus og andre ondsinnede programmer

Ondsinnet programvare kalles ofte virus, ormer eller trojanere. De kommer inn på din enhet sammen med annen informasjon, som skjult innhold i vanlige filer eller websider.

 

Ondsinnede programmer kan gjøre hva som helst når de er installert. De kan for eksempel ta fullstendig kontroll over maskinen din og fjernstyre den. De kan også stjele alle passordene dine.

Et eksempel er løsepengevirus. Løsepengevirus krypterer innholdet på datamaskinen slik at det blir utilgjengelig. Viruset spres via lenker eller vedlegg i e-post.

  • Ta sikkerhetskopi jevnlig.
  • Ikke betal løsepenger
  • Løsepengevirus kan spre seg til disker og andre enheter som er tilkoblet datamaskinen. Ikke la minnepinner og disker være koblet til maskinen til enhver tid. Dette gjelder også nettverksdisker (OneDrive, Dropbox, Google Drive etc.).
Sosial manipulering

Sosial manipulering lurer folk og utnytter sosiale svakheter for å få tak i eller påvirke informasjon. Forretningshemmeligheter, personopplysninger og informasjon om IT-systemer kan være verdifulle for andre og misbrukes til svindel eller kriminelle handlinger. Sosial manipulering spiller som oftest på fristelser, frykt og tillit når de prøver å svindle deg. Noen eksempler:

 

«Pornosvindel» er e-poster som prøver å lure deg til å betale penger. Hvis du ikke betaler, truer svindlerne med å publisere film eller bilder av deg som ser på porno på nettet. Dette er falske trusler, og du må ikke betale. Avsenderen sitter ikke på slik informasjon om deg.

For å skremme deg, hender det at disse e-postene inneholder et passord fra en tidligere lekkasje av passord. Passordet er fra en nett-tjeneste du bruker eller har brukt.

  • Hvis passordet fortsatt er i bruk - skift det umiddelbart.
  • Ikke betal svindlerne
  • E-posten kan ellers trygt ignoreres.

«Direktørsvindel» er å lure en økonomimedarbeider til å betale en faktura eller overføre penger. Svindelen utføres ved hjelp av e-post eller SMS fra personer som utgir seg for å være i ledelsen i bedriften. Det kan bli bedt om å overføre penger uten videre dialog, ofte haster det veldig.

  • Les e-posten nøye, og se etter unormale adresser og rare felt.
  • Inneholder e-posten mye snakk om tillit, trusler eller fristelser så er dette kjente tegn på svindelforsøk.
  • Kontrollér betalingsinformasjon og/eller faktura mot tidligere transaksjoner.
  • Ledelsen bør informere sine økonomimedarbeidere på forhånd, hvis de vet at det kan være aktuelt med raske pengeoverføringer i tiden som kommer.
  • Hvis du som økonomimedarbeider mottar e-post fra sjefen om å overføre penger, så send sjefen en SMS hvor du ber om at overføringen bekreftes.

Les mer om sosial manipulering og «direktørsvindel» eller «pornosvindel»

ID-tyveri

ID-tyveri brukes om ulike typer kriminalitet hvor noen misbruker din identitet, for eksempel til kortsvindel og bestilling av varer i ditt navn. Opplysninger som utnyttes kan være navn, adresse, fødselsnummer, kredittkort- og kontonummer.

Hvis ID-tyveriet blir oppdaget tidlig har du større mulighet for å begrense skaden. Vær oppmerksom på signaler som kan tyde på at du er utsatt for ID-tyveri. Les mer om ID-tyveri på nettvett.no.

 

Lær mer

Lær mer