Spionasje
Åpenheten og det internasjonale samarbeidet ved norske utdannings- og forskningsvirksomheter blir utnyttet av andre lands etterretningstjenester.
Etterretningstjenester samler inn små biter av informasjon som de bruker direkte, eller som de setter sammen til et større bilde. Dette gjelder innen områder som forskning, utdanning, teknologi, politikk, økonomi eller militær utvikling.
Hensikten med spionasje er å utnytte og påvirke verdier, for å fremme sitt lands interesser på bekostning av norske interesser.
- Hva de er interessert i og hvordan det kan skade oss
-
Spionasje kan rette seg mot mange ulike områder i vår sektor, eksempelvis:
- Generell kartlegging av fagmiljøer og deres kunnskap, nettverk, prosjekter og laboratoriefasiliteter
- Sensitive teknologier som er viktige for Norges utviklingsevne og nasjonale sikkerhetsinteresser, som kan være beskyttet av eksportkontrollregelverket (regjeringen.no)
- Forskning og utdanning innen tema som i enkelte land er særlig kontroversielle eller forbudt, og som utsettes for påvirkning, innblanding eller sensur
- Kunnskap om samfunnet, befolkningen og enkeltpersoner, som kan ha etterretningsverdi
- Kunnskapsutvikling gjennom bruk av avanserte laboratorieressurser
- Forskning og utdanning som inngår i politikkutforming, der forskere bidrar i ekspertutvalg eller gjør utredninger for myndighetene
- Forskning og utdanning om Norges samfunnssikkerhet, totalforsvar, beredskapsevne og kritiske infrastruktur
- Forskningssamarbeid med Forsvaret og industripartnere med patenter og forretningshemmeligheter
Den samlede effekten av spionasje har mange konsekvenser for samfunnet vårt:
- Tilliten og omdømmet til akademia i samfunnet svekkes
- Kunnskap og teknologi kan misbrukes til fordel for militære formål av stater vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med
- Det sivile og militære beredskapssystemet i Norge svekkes
- Norges posisjon i internasjonale forhandlinger svekkes
- Demokratiet vårt kan svekkes ved at politiske beslutninger påvirkes på andre måter enn gjennom demokratiske kanaler og i strid med norske interesser
- Norsk næringslivs konkurranseevne svekkes, for eksempel ved at ideer stjeles eller at personer påvirkes
- Kartlegging av, eller relasjonsbygging til studenter og andre som kan få nyttige posisjoner i politikk, samfunnsliv eller næringsliv
- Kartlegging, påvirkning og utpressing av egne lands borgere i Norge, som er kritiske til regimet i hjemlandet og som får sin ytringsfrihet begrenset
- Hvordan de jobber
-
I autoritære regimer har etterretningstjenester langt friere mandat og større handlingsrom enn det som er vanlig i demokratier, som det norske. Typiske kjennetegn er at de jobber langsiktig, fordekt og indirekte.
Langsiktig
Etterretningstjenester jobber langsiktig med kartlegging, påvirkning, informasjonsinnhenting, rekruttering av kilder og infiltrering av datanettverk. Små biter av informasjon fra mange ulike kilder settes sammen over tid for å få helhetlig oversikt over ulike forhold, som de kanskje kan utnytte en gang i framtiden.
Fordekt
Etterretningstjenester opererer i det skjulte. De kamuflerer sin tilstedeværelse i menneskelige nettverk, for eksempel på konferanser, faglige fellesskap eller ambassadebesøk. Informasjon, kunnskap og laboratorieinstrumenter er også tilgjengelig digitalt. Etterretningstjenester jobber aktivt for å bryte seg inn i digitale nettverk og kan være usynlig tilstede med fordekt aktivitet. Dette utgjør i dag en stor trussel.
Så lenge de ikke er oppdaget kan de fortsette den fordekte aktiviteten uforstyrret.
Indirekte
For å skjule spor etter aktiviteten, jobber etterretningstjenestene indirekte når de innhenter informasjon og påvirker beslutninger. De går derfor sjelden direkte på den de ønsker informasjon fra, eller vil påvirke.
- Flere enn kunnskapsministeren vet noe om norske teknologiske satsningsområder. Det gjør også ansatte og ledelsen ved universiteter og høgskoler.
- Flere enn industriaktører har informasjon om patenter og teknologisk innovasjon. Forskningsinstitusjoner som samarbeider med industrien kjenner også deres hemmeligheter og verdier.
- Flere enn professoren har innsikt i sensitive forskningsprosesser. Det har også masterstudenter og doktorgradsstipendiater, som professoren veileder.
- Flere kan indirekte få tilgang til sensitiv informasjon gjennom jobben, som administrativt personell, renholdere, vektere og håndverkere.
- Fra innsiden
-
Når etterretningstjenester får tilgang til sensitiv kunnskap, informasjon og teknologi fra innsiden av virksomheten, representerer det en innsiderisiko.
Ved å plassere de beste talentene fra sitt land til studier på master- og doktorgradsnivå, eller til forskningsopphold i utlandet, får de tilganger fra innsiden. De kan også rekruttere forskere, studenter og andre ansatte som allerede er en del av et forskningsmiljø.
Noen blir innsidere under påvirkning, fristelse eller press. De fleste blir det fordi de ikke tenker over, eller forstår hvem de egentlig deler informasjon med, eller hvordan delt kunnskap kan utnyttes.
-
Hva vi skal legge merke til
-
Spionasje er vanskelig å oppdage fordi det foregår på så mange måter. Derfor er det umulig å lage tydelige og uttømmende sjekklister for hva man skal være oppmerksom på.
En "magefølelse" som sier deg at noe er merkelig, rart eller utenom det vanlige, kan være et signal på at noe skurrer. Her er noen situasjoner hvor det kan være grunn til å følge ekstra med:
- Noen viser uventet interesse for deg, faget ditt eller utstyr du har tilgang til, uten at det er noen åpenbar forklaring
- Du eller andre får uforholdsmessige gaver og tilgang til goder
- En kollega endrer adferd eller arbeidsmønster uten en åpenbar grunn
- Noen spør om hvem som jobber med hva, og hva den enkelte har tilgang til
- Forskningspartnere som:
- har uvanlige eller uklare kilder til finansiering
- krever hemmelighold om forskningsresultatene uten en åpenbar grunn
- har uklar eller mangelfull informasjon om hvem som er oppdragsgiver
- Noen bruker en lab uten avtale, eller på måter som ikke er avtalt
- Du oppdager at noen informerer om personer som ytrer seg kritisk til totalitære regimer
- Du eller andre blir utsatt for trusler eller press
- Hvem skal jeg si fra til og hva skjer da?
-
PST har hovedansvaret for å hindre spionasje i Norge. De er avhengige av tips. Selv små observasjoner og pussige hendelser kan ha stor verdi for PST når de vurderer dette i sammenheng med annen informasjon de har.
Det er trygt å tipse PST. Det får ingen konsekvenser for uskyldige, eller for deg som sier fra.
Hvorfor skal du tipse PST?
Fordi summen av informasjonen de får inn gjør dem i stand til å avdekke og avverge spionasje som skader samfunnet vårt.
De trenger derfor at alle som opplever noe mistenkelig, rart eller avvikende tipser dem om dette. De ønsker at du skal ha lav terskel for å si fra om observasjoner og bekymringer som kanskje kan være av verdi for dem,
PST sier selv: Ser du noe, si noe, men bruk sunn fornuft.
Hva skjer når du tipser PST?
De noterer informasjonen du gir og vurderer den i sammenheng med annen informasjon de har.
Når du tipser PST, kan du legge usikkerheten fra deg. De har ansvaret for videre oppfølging, men du får ikke vite hva tipset du har gitt dem eventuelt fører til.
Du velger selv om du vil oppgi hvem du er, men de ønsker å ha mulighet til å kontakte deg hvis de har spørsmål knyttet til tipset du gir. De forteller aldri hvem som har tipset dem.
Her kan du si fra
- Ring PST på 23 30 50 00 (døgnbemannet)
- Skriv til dem her: Tips oss
- Hvis det er en akutt situasjon, ring 112 (Politiets nødnummer)
Husk: Det er bedre å gi ett tips for mye, enn ett for lite.
- Hvordan vi kan forebygge
-
For å kunne forebygge spionasje, er det helt grunnleggende at vi forstår det faktum at det foregår.
Hva kan du gjøre?
Hver enkelt bør tenke gjennom hvordan spionasje kan være relevant i egen jobb eller studiehverdag. Spør deg selv og diskuter gjerne med en kollega eller veilederen din:
- Hva har jeg tilgang til som kan være interessant for andre lands etterretningstjenester?
- Hvordan kan jeg være en inngang til informasjon, kunnskap og teknologi?
- I hvilke aktiviteter kan jeg være utsatt og bør være ekstra oppmerksom?
- Hva kan jeg gjøre for å beskytte verdiene jeg forvalter?
- Hvem kan jeg diskutere med, eller si fra til?
Hva kan ledere gjøre?
Ledere har ansvar for å håndtere risiko i egen enhet. De har også ansvar for at arbeidsmiljøet legger til rette for trygghet, tillit, åpenhet og dialog.
- Ledere bør legge til rette for refleksjon og diskusjon om spionasje
- Ledere må kunne gjennomføre forebyggende samtaler om sikkerhet og oppfølgingssamtaler ved behov
- Ledere bør ha innsikt i verdiene som forvaltes i enheten, og hvilke sårbarheter som kan utnyttes
- Ledere har ansvar for at virksomhetens sikkerhetsrutiner er kjent og etterleves
- Ledere bør sørge for at alle vet hvor man sier fra om bekymringer
Hva kan virksomheten gjøre?
Virksomhetene i UH-sektoren må ta spionasjetrusselen på alvor, gjennom å:
- vurdere hvilke verdier de har som kan være utsatt for fremmed etterretning og hvordan virksomheten er sårbar
- innlemme personellsikkerhet i HR-prosessene og som del av helhetlig risikohåndtering og sikkerhetsstyring
- etablere gode rutiner for internasjonalt samarbeid og aktivitet i utlandet, og for adgangskontroll og tilgangsstyring
For å installere denne appen på hjem-skjermen: Trykk