Spionasje

Norske utdannings- og forskningsvirksomheter
er utsatt for spionasje og skjult påvirkning.

- Vit hvilke verdier som skal beskyttes
og hvor du skal si fra hvis noe "skurrer".
 

To studenter som ser på en datamaskin.
To studenter som ser på en datamaskin.
ikon - puslespill

Spionasje

Norske utdannings- og forskningsvirksomheter
er utsatt for spionasje og skjult påvirkning.

- Vit hvilke verdier som skal beskyttes
og hvor du skal si fra hvis noe "skurrer".
 

To studenter som ser på en datamaskin.
ikon - puslespill

Spionasje

Åpenheten og det internasjonale samarbeidet ved norske undervisnings- og forskningsvirksomheter blir utnyttet av andre lands etterretningstjenester.

Etterretningstjenester samler inn små biter av informasjon som de bruker direkte, eller som de setter sammen til et større bilde. Dette gjelder innen områder som forskning, utdanning, teknologi, politikk, økonomi eller militær utvikling.

Hensikten med spionasje er å utnytte og påvirke verdier, for å fremme sitt lands interesser på bekostning av norske interesser. 

Hva er de interessert i og hvordan kan det skade oss?

Spionasje kan rette seg mot mange ulike aktiviteter i vår sektor, eksempelvis:

  • Politikkutforming, der forskere bidrar i ekspertutvalg eller gjør utredninger for myndighetene
  • Utvikling og bruk av teknologi, gjennom opplæring, forskning og bruk av avansert lab-utstyr
  • Kartlegging av hvilke fagmiljøer som har laboratoriefasiliteter,  kunnskap og forskningsprosjekter som de er interessert i
  • Forskningssamarbeid med industripartnere i prosjekter med patenter og forretningshemmeligheter

Noen ganger kan forskere dele kunnskap, som kan utnyttes militært, selv om forskningssamarbeidet har sivile formål

 

Den samlede effekten av spionasje har mange konsekvenser for samfunnet vårt:

  • Demokratiet svekkes og enkeltpersoners ytringsfrihet begrenses:
    • Politiske beslutninger påvirkes på andre måter enn gjennom demokratiske kanaler og i strid med norske interesser
    • Kartlegging av, eller relasjonsbygging til studenter og andre som kan få nyttige posisjoner i politikk, samfunnsliv eller næringsliv
    • Kartlegging, påvirkning og utpressing av egne lands borgere i Norge, som er kritiske til regimet i hjemlandet
  • Det sivile og militære beredskapssystemet i Norge svekkes
  • Norges posisjon i internasjonale forhandlinger svekkes
  • Kunnskap og teknologi stjeles for å støtte militære formål, som utvikling av masseødeleggelsesvåpen
  • Norsk næringslivs konkurranseevne svekkes, for eksempel ved at ideer stjeles eller at personer påvirkes
Hvordan jobber de?

I autoritære regimer har etterretningstjenester langt friere mandat og større handlingsrom enn det som er vanlig i demokratier, som det norske. Typiske kjennetegn er at de jobber langsiktig, fordekt og indirekte.

Langsiktig

Etterretningstjenester jobber langsiktig med kartlegging, påvirkning, informasjonsinnhenting, rekruttering av kilder og infiltrering av datanettverk. Små biter av informasjon fra mange ulike kilder settes sammen over tid for å få helhetlig oversikt over ulike forhold, som de kanskje kan utnytte en gang i framtiden.

Fordekt

Etterretningstjenester opererer i det skjulte. De kamuflerer sin tilstedeværelse i menneskelige nettverk, for eksempel på konferanser, faglige fellesskap eller ambassadebesøk. Informasjon, kunnskap og laboratorieinstrumenter er også tilgjengelig digitalt. Etterretningstjenester jobber aktivt for å bryte seg inn i digitale nettverk og kan være usynlig tilstede med fordekt aktivitet. Dette utgjør i dag en stor trussel.

Så lenge de ikke er oppdaget kan de fortsette den fordekte aktiviteten uforstyrret.

Indirekte

For å skjule spor etter aktiviteten, jobber etterretningstjenestene indirekte når de innhenter informasjon og påvirker beslutninger. De går derfor sjelden direkte på den de ønsker informasjon fra, eller vil påvirke.

  • Flere enn kunnskapsministeren vet noe om norske teknologiske satsningsområder. Det gjør også ansatte og ledelsen ved universiteter og høgskoler.
  • Flere enn industriaktører har informasjon om patenter og teknologisk innovasjon. Forskningsinstitusjoner som samarbeider med industrien kjenner også deres hemmeligheter og verdier.
  • Flere enn professoren har innsikt i sensitive forskningsprosesser. Det har også masterstudenter og doktorgradsstipendiater, som professoren veileder.
  • Flere kan indirekte få tilgang til sensitiv informasjon gjennom jobben, som administrativt personell, renholdere, vektere og håndverkere.
Fra innsiden

Når etterretningstjenester får tilgang til sensitiv kunnskap, informasjon og teknologi fra innsiden av virksomheten, representerer det en innsidetrussel. 

Ved å rekruttere de beste talentene fra sitt land til studier på master- og doktorgradsnivå, eller til forskningsopphold i utlandet, får de tilganger fra innsiden. De kan også rekruttere forskere, studenter og andre ansatte som allerede er en del av et forskningsmiljø. 

Noen blir innsidere under press eller har økonomiske motiver. Andre blir det fordi de ikke vet hvem de egentlig deler informasjon med, eller hvordan delt kunnskap kan utnyttes. 

Hva skal vi legge merke til?

Spionasje er vanskelig å oppdage fordi det foregår på så mange måter. Derfor er det umulig å lage tydelige og uttømmende sjekklister for hva man skal være oppmerksom på.

En "magefølelse" som sier deg at noe er merkelig, rart eller utenom det vanlige, kan være et signal på at du bør være ekstra oppmerksom. Her er noen situasjoner hvor det kan være grunn til å følge ekstra med:

  • Noen viser uventet interesse for deg, faget ditt eller utstyr du har tilgang til, uten at det er noen åpenbar forklaring
  • Du eller andre får uforholdsmessige gaver og tilgang til goder
  • En kollega endrer adferd eller arbeidsmønster uten en åpenbar grunn
  • Noen spør om hvem som jobber med hva, og hva den enkelte har tilgang til
  • Forskningspartnere som:
    • har uvanlige eller uklare kilder til finansiering
    • krever hemmelighold om forskningsresultatene uten en åpenbar grunn
    • har uklar eller mangelfull informasjon om hvem som er oppdragsgiver
  • Noen bruker en lab uten avtale, eller på måter som ikke er avtalt
  • Du oppdager at noen informerer om personer som ytrer seg kritisk til totalitære regimer
  • Du eller andre blir utsatt for trusler eller press
Hvem skal jeg si fra til og hva skjer da? 

PST har hovedansvaret for å hindre spionasje i Norge. De er avhengige av tips. Selv små observasjoner og pussige hendelser kan ha stor verdi for PST når de vurderer dette i sammenheng med annen informasjon de har.

Det er trygt å tipse PST. Det får ingen konsekvenser for uskyldige, eller for deg som sier fra.

Hvorfor skal du tipse PST?

Fordi summen av informasjonen de får inn gjør dem i stand til å avdekke og avverge spionasje som skader samfunnet vårt.

De trenger derfor at alle som opplever noe mistenkelig, rart eller avvikende tipser dem om dette. De ønsker at du skal ha lav terskel for å  si fra om observasjoner og bekymringer som kanskje kan være av verdi for dem,

PST sier selv: Ser du noe, si noe, men bruk sunn fornuft.

Hva skjer når du tipser PST?

De noterer informasjonen du gir og vurderer den i sammenheng med annen informasjon de har.

Når du tipser PST, kan du legge usikkerheten fra deg. De har ansvaret for videre oppfølging, men du får ikke vite hva tipset du har gitt dem eventuelt fører til.

Du velger selv om du vil oppgi hvem du er, men de ønsker å ha mulighet til å kontakte deg hvis de har spørsmål knyttet til tipset du gir. De forteller aldri hvem som har tipset dem. 

Her kan du si fra

  • Ring PST på 23 50 50 00 (døgnbemannet)
  • Skriv til dem her: Tips oss
  • Hvis det er en akutt situasjon, ring 112 (Politiets nødnummer)

Husk: Det er bedre å gi ett tips for mye, enn ett for lite.

Hvordan kan vi forebygge

For å kunne forebygge spionasje, er det helt grunnleggende at vi forstår det faktum at det foregår.

Hva kan du gjøre?

Hver enkelt bør tenke gjennom hvordan spionasje kan være relevant i egen jobb eller studiehverdag.

Spør deg selv og diskuter gjerne med en kollega eller veilederen din:

  • Hva har jeg som kan være interessant for andre lands etterretningstjenester?
  • Hvordan kan jeg være en inngang til informasjon, kunnskap eller teknologi?
  • I hvilke aktiviteter kan jeg være utsatt og bør være ekstra oppmerksom? 
  • Hva kan jeg gjøre for å beskytte verdiene jeg forvalter gjennom jobb eller studier? 
  • Hvem skal jeg si fra til, eller diskutere med, hvis jeg lurer på noe som kan ha med spionasje å gjøre?

Hva kan virksomheten gjøre?

Utdannings- og forskningsvirksomheter skal ha oversikt over verdiene sine, og forstå hvilke verdier som kan være mest utsatt for spionasje.

Det er et lederansvar å sørge for et systematisk sikkerhetsarbeid knyttet til eksempelvis ansettelser, gjesteopphold, reiser, adgangskontroll og tilgangsstyring.

I en god sikkerhetskultur vet alle studenter og ansatte hvordan de kan bidra forebyggende og hva de skal gjøre når noe skjer.

Spionasje og ulovlig kunnskapsoverføring (eksportkontroll)

Norske forskningsvirksomheter skaper kunnskap og teknologi med både sivil og militær nytteverdi. Land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, er interessert i slik kunnskap for å utvikle egne militære kapasiteter.

Enkelte forskningsområder er derfor beskyttet av et internasjonalt regelverk for å ivareta sikkerhetsinteressene til Norge og våre allierte.

Spionasje brukes for å få urettmessig tilgang til kunnskap og teknologi som er omfattet av dette regelverket. Alle utdanning- og forskningsvirksomheter skal ha oversikt over hvilke forskningsområder de har som skal beskyttes etter regelverket. En slik oversikt er grunnleggende for å kunne gi riktig beskyttelse.

Den norske eksportkontroll-lovgivningen regulerer kunnskapsoverføring av sensitive forskningsområder til enkelte land. UD jobber for tiden med endringer i lovgivningen for å tydeliggjøre hva den betyr i praksis. 

Mer informasjon om dette temaet:

 

Lær mer

Lær mer

Sist oppdatert: 14. september 2022