Personvern i koronasituasjonen

Siden  koronasituasjonen krever ulike tiltak for å redusere smitte, iverksettes det en rekke tiltak  for å opprettholde kjernevirksomheten i denne situasjonen.

Endel av disse har konsekvenser for personvernet.

Her er noen aktuelle problemstillinger.

Jente holder rundt seg selv og ser trist ut. Foto: Skjalg Vold
Jente holder rundt seg selv og ser trist ut. Foto: Skjalg Vold

Personvern i koronasituasjonen

Siden  koronasituasjonen krever ulike tiltak for å redusere smitte, iverksettes det en rekke tiltak  for å opprettholde kjernevirksomheten i denne situasjonen.

Endel av disse har konsekvenser for personvernet.

Her er noen aktuelle problemstillinger.

Jente holder rundt seg selv og ser trist ut. Foto: Skjalg Vold

Personvern i koronasituasjonen

Tiltak for å nedkjempe viruset og samtidig få samfunnet til å fungere, gjør at personvernhensyn og de registrertes rettigheter etter personvernlovgivningen i enkelte tilfeller må vike noe. Hvilke hjemler har vi for dette? Hvor går grensene for hva vi kan gjøre?

Institusjonene må i flere tilfeller foreta nødvendige vurderinger og veie samfunnsnytten opp mot personvernet.

Det vil komme mer informasjon etter hvert som nye problemstillinger dukker opp.

Informasjon fra Datatilsynet i koronasituasjonen

Datatilsynets nettside om personvern og korona

Ikke vær for streng: «Vi vil i denne sammenhengen understreke at dette ikke er tiden for en streng håndheving av regelverket på dette feltet. Det overordnede budskapet er at vi alle viser litt smidighet i denne kriseperioden».

Personvern i en krisetid, en kronikk av Bjørn Erik Thon 6. april 2020.

Det danske datatilsynet har en mindre streng definisjon av hva som er en helseopplysning enn det norske datatilsynet

Det danske datatilsynet, mener at ordet «syk» ikke er en helseopplysning. De mener at det må gis en nærmere beskrivelse av hva «syk» innebærer for at det skal være en helseopplysning, f.eks. at vedkommende er smittet av korona eller har brukket benet. Institusjonen bør gjøre en vurdering av hvilken tolkning de vil legge seg på.

Lovlige hjemmelsgrunnlag knyttet til smittevern
  • Personvernforordningen art. 6 nr. 1 a) samtykke, samt art. 9 nr. 2 a) for «særlige kategorier».
  • Personvernforordningen art. 6 nr. 1 b) avtale, herunder arbeidsavtale, samt art. 9 nr. 2 b) for «særlige kategorier».
  • Personvernforordningen art. 6 nr. 1 d) «behandlingen er nødvendig for å verne den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser», samt art. 9 nr. 2 c) for "særlige kategorier". Se fortale 46.
  • Personvernforordningen art. 6 nr. 1 e) "behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse", jf. nr. 3 b), jf. smittevernlovgivning med forskrifter, helselovgivning, arbeidsmiljøloven og Nasjonale beredskapsplaner. For «særlige kategorier» foreslås det i tillegg å bruke personvernforordningen art. 9 nr. 2 i) «nødvendig av allmenne folkehensyn», jf. nasjonal lovgivning som nevnt over. Se også fortale 52-54.
Kan arbeidsgiver informere øvrige ansatte om konkrete smittetilfeller?

Koronasmitte er en helseopplysning og underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.

  • Ut i fra Forvaltningsloven § 13 a) nr. 1 skal leder først forsøke å få samtykke fra den smittede eller den som har symptomer før informasjon gis til kollegaer.
  • Hvis det ikke lar seg gjøre å få et samtykke fra den smittede eller den som har symptomer, følger det av Arbeidsgiverportalen at man kan bruke unntaksbestemmelsen i Forvaltningsloven § 13 a) nr. 3: «at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig….», f.eks. ut i fra en avveining mellom hensynet til den enkelte og hensynet til øvrige ansatte. 

Informasjonen som gis ut til øvrige ansatte bør ikke inneholde flere opplysninger enn nødvendig for å hindre smitte.

Her kan man også vise til overnevnte lovlige grunnlag "av allmenne folkehensyn»,  da beskyttelse av liv og helse bør gå foran personvernet i de tilfeller det ikke lar seg gjøre å få samtykke fra den smittede. Det lovlige grunnlaget «behandlingen er nødvendig for å verne den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser» bør i prinsippet bare brukes dersom det er åpenbart at behandlingen ikke kan baseres på et annet lovlig grunnlag (fortale 46 til personvernforordningen).

Hva kan arbeidsgiver kreve av informasjon fra ansatt?

Som nasjonal hjemmel til personvernforordningen art. 9 nr. 2 i) kan være arbeidsmiljøloven § 3-1 om arbeidsgivers ansvar for de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Det foreligger her et krav til arbeidsgiver om å beskytte også ansatte som ikke er smittet av korona. Arbeidsgiver kan derfor spørre en ansatt:

  • om vedkommende har vært ute og reist nylig og 
  • om vedkommende har symptomer.

Hvis den ansatte har vært hjemme i mer enn 14 dager, vil det ikke være lovlig å be om svar på overnevnte spørsmål.

Kan man gi informasjon til eksterne/kunder/studenter om at en ansatt er smittet?

 

Nei.

Utsendelse av lister over studenter/ansatte til Helsedirektoratet
  • Henvendelse fra KD/Helsedirektoratet om oversikt over studenter og ansatte som kan kontaktes for å være ekstra personell i helsetjenesten så lenge pandemien varer, behandles som en innsynsbegjæring etter «offentleglova». Helsedirektoratet må selv ha et rettslig grunnlag for sin behandling.
  • Listen slettes fra institusjonens systemer etter oversendelse til Helsedirektoratet. 
  • Gi informasjon på tilgjengelig nettside for studenter/ansatte om overføringen; dvs. til hvem, formål og hvilke opplysninger som overføres.

Skal institusjonen beholde listen til egne formål er det krav til lovlig grunnlag, hvor listen oppbevares, hvor lenge, hvem som har tilgang osv. Denne bruken av listen skal det også informeres om på tilgjengelig nettside for studenter/ansatte hvor det også opplyses om studentenes/ansattes rettigheter og kontaktpersoner. Behandlingen skal også registreres i institusjonens oversikt over behandling av personopplysninger. 

Listen kan være aktuell å oppbevare som en del av beredskapen. Man samler inn opplysninger, lager lister og oppbevare disse over aktuelle ansatte og studenter (har helsefaglig bakgrunn eller er under utdannelse som sykepleier) som kan bidra i en krise der helsetjenesten raskt har behov for å få vite hvem de kan kontakte. Å få helsepersonell raskt på plass ved behov kan bety liv og død for tredje person.

Digital undervisning

Unit sin retningslinje om Videoundervisning og personvern, kan brukes som et utgangspunkt for en personvernrutine ved egen institusjon. Datatilsynet har bifalt disse retningslinjene og understreket at løsninger må være praktiske. 

Anbefaler å lage to retningslinjer/rutiner, en for foreleser og en for studenter

Lovlig grunnlag som anbefales:

  • Opptak av lærer kan hjemles i personvernforordningen art. 6 nr. 1 b) «nødvendig for å oppfylle en avtale» og/eller arbeidsgivers styringsrett.
  • Opptak av studenter kan hjemles i personvernforordningen art. 6 nr. 1 e) «i allmennhetens interesse», jf. nr. 3 b), jf. universitets- og høyskoleloven §§ 1-3, 3-8, 4-2 og 4-3. Skal studenter ta opptak under forelesningen bør de be om samtykke (personvernforordningen art. 6 nr. 1 a)) fra de som deltar i opptaket, uansett om de tar opp til eget bruk eller skal dele dette med andre. Opptak av undervisning kan vanskelig anses som en «rent personlig eller familiemessig aktivitet» se personvernforordningen art. 2 nr. 2 c) og datatilsynets nettside om overvåkning, og sporing/lydopptak, «I situasjoner der det gjøres lydopptak av møter eller undervisning, stiller det seg annerledes. Da vil sammenhengen opptaket skjer i og hensynet til de som er til stede og blir tatt opp, kunne trekke i retning av at det ikke er en rent personlig aktivitet i lovens forstand».

Institusjonen bør gjøre en evaluering av denne behandlingen av personopplysninger i etterkant.

Foreleser må vurdere nødvendigheten av å ta opp. Er det nødvendig å ta opptak, har de studentene som ikke ønsker å delta andre muligheter for deltagelse? I flg. datatilsynet kan studentene ikke tvinges til å vise bilde/bli med på lydopptak verken ved obligatorisk eller ikke-obligatorisk undervisning. De bør ha mulighet til heller å bli med via chat eller sende spørsmål på epost, eller man har andre løsninger for anonym deltagelse. 

Det skal gis informasjon om at det gjøres opptak, formål, lovlig grunnlag, om lagring (hvor og hvor lenge), hvem som skal ha tilgang og om opptaket skal deles. Hvor lenge opptaket kan lagres vil variere etter hvem og hva som er på opptaket. Retningslinje/rutine bør si noe om dette.

Informasjonen bør legges på studentenes informasjonsplattform ved institusjonen.

Det bør opplyses om at man skal følge egen institusjons regelverk for opptak av lyd og video.

 

 

Lær mer

Lær mer

Sist oppdatert: 13. november 2020